Finale

Så er det snart curligfinale da. Mellom Norge og Canada.

Jeg har ufrivillig fått med meg en god del av OL-sendingene i år. Jeg har sett skiskyting og observert utallige grener av både nedoverski og bortoverski. Jeg har sett en svært så skuffet reporter da Northug bestemte seg for at stillhet sier mer enn tusen ord, og jeg har fått med meg at en av de canadiske OL-utøverne har en bror med MS.

Og nå er det curlig. Det får gå sin gang uten meg foran TV’n.

Sport bør være funksjonell på ett eller annet vis. Altså at det enten bunner i noe reelt, eller er en aktivitet man kan få behov for. For eksempel i en nød situasjon. Sport skal være mer enn lek.

De mest funksjonelle idrettene er åpenbart grener som kampsport. Og løping. Det er nyttig å kunne løpe fort, som når man blir jaget eller jager andre. Hinderløp like så.

Alle former for skyting, om det så er gevær, pistol eller pil og bue.

Og så har vi håndball. Å kaste ting hardt og langt er spesielt viktig hver gang man er tenåringsgutt fra Midtøsten eller en middelaldrende blitzdeltager.

Fotball – dribling, bruker det hver gang jeg er i store folkemengder. Dog uten ball.

Skigåing kan komme til nytte om man plutselig må frakte kongssønner til sikkerhet.

Skiskyting – for å si som Seinfeld: How many alpine snipers are in to this?

For å gjøre det kort, man kan finne en mening og hensikt bak de aller fleste idretter bare man leter godt nok. Curlig har jeg derimot problemer med. Hva er hensikten med curlig? Man koster kuler på is. Når får man brukt for det? I hvilke situasjoner kan det bli viktig å besitte disse egenskapene? Men de har det sikkert gøy der ute.

Jeg kommer nok til å benytte tiden til andre ting enn å se på curlig finale i natt. Sove for eksempel. Å se på curlig blir litt som å se noen vaske gulvet uten og kunne beordre omvask eller brøle kommandoer som: DU GLEMTE EN FLEKK! Total waste of time. Men lykke til! Jeg håper på gull!

Edit: Å våkne opp til OL-sølv er absolutt ingen uting. Gratulerer!

Om åpenhet og livets begrensninger

Noen ganger begrenses livet ditt av andre. Da er det ikke annet å gjøre enn å vente. Vente på at katten slippes ut av sekken, skapet tømmes for skjeletter og at alle kortene ligger på bordet.

For hva pokker får du gjort? Du vet det er en fordømt katt i den sekken. Du vet det er et skjelett i skapet, og du sitter der med andre halvdel av kortstokken sjøl.

Med tiden dør katten, skjelettet smuldrer opp og du sitter der med hendene fulle av kort uten å huske hvilket spill som spilles. Da er det for sent. For sent å redde det som var og kunne ha vært.

Å gi seg er ikke alltid å tape, men det er ikke mitt trekk.

Ikke denne gangen.

Jentene på Toten

Det var en varm og vakker sommerdag på Kapp for noen år tilbake. Vi er ute og går tur langs Mjøsa. Litt opp i lia, fra Mjøskanten, bak den gamle mjølkefabrikken ligger et gammelt, hvitt hus, som den gang var under restaurering. Det er pent, lite hus, ganske typisk for arkitekturen på Kapp.

Det er da vi kommer forbi en sving og gjennom et lite kratt vi ser henne. Damen i hvitt. Hun dukker opp foran huset oppe i bakken. Var det bebodd det huset? Kjolen, av hvite rysjer og blonder, ser ut til å være fra et annet århundre. Parasollen over skulderen likeså.

Med blikket rettet stivt foran seg glir hun nedover mot Mjøsa. Hun enser oss ikke. Det er som hun er i sin egen verden, eller kanskje fra sin egen verden. Jeg fryser litt på ryggen i det hun kommer glidende nærmere, krysser stien foran oss og fortsetter ut mot en brygge. Der blir hun stående. Vi fortsetter stille mot mjølkefabrikken.

Monet: Woman with a parasol, stjålet fra internett!

Jeg får en trang til å snu meg. Jeg trenger bekreftelse på at det jeg har sett ikke var et resultat av vill fantasi, og forsikring om at den jeg har sett ikke skal gå i oppløsning foran øynene mine og forsvinne i løse luften. Hun står der ennå. Stirrende utover innsjøen, eller kanskje over til Nes på Hedemark sia.

Så du også det? Hvisker jeg da vi har kommet litt unna. Ja...? Kommer svaret usikkert tilbake. Det var en mann, var det ikke?

Neste uke kommer et program om jentene på Kapp. Skal jeg da endelig få vite hvordan man går uten å berøre bakken?

Og så kan vi gratulere...

... denne mannen med OL-gull i nedoverski:


Det var altså denne mannen, med OL-gull i, eh..., Super G! Gull i super G, der ja, og fem, vi gjentar; fem (!) gull til Norge!

Fantastisk! Er det over snart nå eller?

På tide med noen nye grener?

Sjekk a! Norge på tredje plass!

Jeg er vel det man kan kalle under gjennomsnittlig opptatt av OL, men i dag har jeg sett på skiskyting (damer visstnok, selv om jeg var i tvil noen ganger). Og så har jeg hørt på en curlig kamp. Mellom Norge og Tyskland. Skal innrømme at det var litt småromantisk å høre kommandoer bli brølt ut på tysk. Tar minnene rett tilbake til andre verdenskrig, men sånn utenom det tror jeg at jeg har funnet en jobb som kan passe for meg. Hvis alt annet går til helvete, vel og merke. Jeg er nemmelig et så kjedelig menneske med en til de grader ukarismatisk stemme at jeg hadde passet utmerket til å kommentere sport. Spesielt curlig.

Jeg registrerer at det er mange sportsinteresserte der ute i disse dager. Jeg skal også bli sportsinteressert når jeg blir stor. Men for at det skal skje bør disse aktivitetene bli OL grener:

Vinter OL:

- Snøballkasting (som lagsport selvfølgelig)

- Isbading (hvem hæler kaldest vann og å være uti lengst)

- Rally på isbane.

- Langrenn kombinert med dvergkasting (ser helst at utøverne bærer rundt på sin egen dverg, men de kan også vente på standplass).

- Løping på truger.

- Kombinert monstertruck kjøring (på vinterføre), figure scating og mudwrestling (som et triathlon da, ikke alt på en bane samtidig).

- Blindeskiskyting kunne vært gøy, men det bør vel være en sak for Paralympics (finnes det?).

Sommer OL:

- Paintball (også som lagidrett, selvfølgelig).

- Stillestående hoppetauhopping (naken-gren)

- Playpen-ball "svømming".

- Mørkegjemsel.

Dessuten er det alt for få natt-aktiviteter i OL. Midnattsskiorientering vil jeg se!

- Og skyting på løpende villsvin! Hvor ble det av?

Det er visst ikke bare jeg...

... som har stavet fastelavn feil i helga.

Fastelavn altså! Ikke fastelaven.

I går var det blåmandag! Fete tirsdag er i dag. Så kommer askeonsdag, og da begynner fasten. Den varer i 40 dager (søndager ikke medregnet). Og så er det vel påske? Gleder meg til påske!

Da skal jeg pynte!

Og så jeg som skulle gjøre meg feit da.

Dagens makeup

Fra Mattel og 80-tallet:

Mens vi venter på OL

Noen ganger er det mest gøy å gjøre andre ting enn det man burde gjøre.

Som å lage øredobber.

Nevnte jeg at jeg ikke engang kan bruke øredobber?

Ørene mine begynner å sprutblø.
Armbånd kan jeg bruke. Bare det blir ferdig.
Ørepynt? Anyone?

Sjekk hva jeg har kjøpt

Nei, det er ikke en pose mjøl, men FastGain vektøkningspulver. Eller tjukkaspulver, om du vil.

Ja, da. Jeg har virkelig planer om å legge meg ut. Full av forventninger hoppa jeg på vekta etter en uke, bare sånn for å se hvor mye jeg kunne ha lagt på meg siden sist. Det gjelder å være positivt innstilt. Nåla pekte direkte på 55 kg, noe den ikke har gjort siden jeg var alkoholiker. Men skal jeg være helt ærlig, var jeg fult påkledd, så dagen etter var nåla nede på 52-53 igjen. Som normalt med andre ord.

Jeg liker å se raske resultater. Ellers gir jeg opp. Målet mitt nå er å komme tilbake til 57 kg. Den gangen nåla viste nærmere 60 skyldtes vekten et noe for høyt inntak av øl. Samt et studielån. Merkelig nok er det mange hull i hukommelsen fra den tiden.

Pulveret blandes ut med melk, eller vann, og smaker som Nesquick med jordbærsmak. Ikke så alt for ille med andre ord. Merket jeg brukte før smakte død og grønne jævler. Det jeg egentlig burde gjøre er vel å blande pulveret ut med øl. Ser for meg at det ville ha gitt best resultat. Øl med jordbærsmak høres kanskje ikke videre delikat ut. Weightgainer burde komme med øl-smak.

Tiden vil vel vise om det blir folk av meg en dag også. Kanskje jeg burde sette meg mer realistiske forhåpninger i stedet. Som å ikke gå ned i vekt.

Og mens jeg sto der og handla vektøkningspulver, så jeg jommen meg denne ved disken også. Siden jeg er super lettlurt når det kommer til ting som skal gi meg energi, kjøpte jeg selvfølgelig pakka. Den består av en flytende mikstur som skal tas i 5-6 dager (15 ml), før man går over til piller.

Énaxin gir et tilskudd av hurtig energi. Med Énaxin kan du føle deg mer energisk og mindre trett, så du lettere kan klare en travel hverdag.

Tok en shot og sovna!

Nå har jeg tatt 15 ml hver dag i 6 dager. Føler jeg meg mer våken og opplagt? Merker jeg energien strømme gjennom meg i det jeg svelger drogene? Vel, nei... men jeg har ikke gitt opp ennå.

Mer unytttig informasjon

To ting som har gjort meg sint i dag:

1) Høre en ung kvinne uttale ordet kjære "sjære". Tok litt tid før jeg skjønte at hun ikke snakket om en fugl. Merker at jeg fortsatt er litt sint. HER kan vi lese at det er Bergensernes skyld alt sammen. Da jeg var ung mobbet vi folk som ikke kunne si kj-lyd. De lærte fort da.

2) Komme hjem til låst dør, uten nøkler, og være veldig tissetrengt, for så bli låst inn og finne ut at det ikke er dopapir igjen på do.

To ting som har gjort meg glad i dag:

1) Ung (ruset) mann som spør: Er det en butikk som selger kniver og leker her? Og hagler?
- Nei...

2) Vissheten om at jeg er oppvokst i en tid før blogging, og at moren min aldri fikk mulighet til å dele intime graviditetshistorier og slimete babybilder med hele Norge. Videre er jeg takknemmelig for at jeg heller ikke selv hadde mulighet til å blottlegge livet mitt da jeg var 14.