Søndag...

Søndag sjette november tjugeølløv; tråkka i kuruke og meig bak ei granbuske. Snart jul. På stedet hvil siden sommerferien. Fortsatt sommerferie. Hvor ble det av sommer? Snart vinter. Lukter snø. Hvor ble det av høst? Fant hemmelig perle på Carl Berner. Kan ikke fyre i peisen. Fikk ikke leke med fyrstikker som liten. Lekte med piller. Sovepiller er blå. Er fortsatt blå. Og små. Runde. Kan ikke vokne. Sove mer. Drømme videre. Klarer det. God egenskap. Virkeligheten forvrenges. Skulle skrive tre ord. Blir alltid mer eller ingenting. Aldri det som skal. Lærte å skrive av hjort. Utsetter resten til morgendagen. Bilde kommer... 

Lars Vaular - på MUTE

Sjekk a! Bergensere på mute! Det burde alltid fulgt med en mute-knapp på Lars Vaular. Egentlig på alle bergensere. Så mye bedre verden hadde blitt da. Aner ikke hvem han duden til venstre er, men han var bergenser han også og hørtes temmelig forstoppet ut. Det lille jeg rakk å høre av ham før jeg muta TVn.  

Overfallsvoldtektene i Oslo

Med tanke på alle overfallsvoldtektene som har vært i Oslo og resten av landet i det siste, samt manglende tiltak mot disse, vil jeg gjerne benytte anledningen til å informere venner, familie, naboer, presse, styresmakter og resten av riket om at jeg ALDRI, noensinne, verken full eller edru ville hatt frivillig sex med:

• Mørkhudede (herunder både brune og svarte menn og for øvrig menn med annen hudfarge enn min egen)
• Afrikanere
• Afroamerikanere
• Mulatter
• Menn fra Midtøsten
• Østeuropeere
• Asylsøkere
• Menn med mørkebrune/svarte øyne
• Menn med svært ulik kulturell bakgrunn fra min egen.
• Menn med annen religiøs overbevisning en min

Jeg vil heller aldri ha frivillig sex på:

• Et offentlig sted
• Et utested
• Et toalett
• I en park
• Utendørs
• I en taxi, pirat eller vanlig
• I en trappeoppgang

Begge lister kan helt klart forlenges, hvite menn kan også begå overfallsvoldtekter, og voldtekter kan forekomme i hjemmet (jeg har selv funnet en hvit innbruddstyv på soverommet, selv om han ikke voldtok er muligheten der). Da listene over i stor grad dekker de menn som begår overfallsvoldtekter og de steder de foregår stopper jeg listen der for denne gang.

Utgått på dato

Jeg er livredd for matvarer som har gått ut på dato. Altså for å spise eller drikke dem. Det er så ille at jeg kunne drukket et glass melk med utløpsdato 4.11.2011 helt fram til midnatt 3.11, men så fort klokka bikka 00.00 måtte jeg tømt det ut. Jeg kaster enormt mye mat pga dette. Jeg skjønner at problemet sitter i hodet mitt mer enn på datomerkingen, og jeg vet at de fleste matvarer holder seg mye lenger enn det som står på pakka, men likevel…

Hva er det egentlig som kan skje hvis man spiser matvarer som har gått ut på dato og kanskje har blitt dårlige? Er det virkelig så store konsekvenser? Jeg blir jo uansett dårlig av 80 % av alt jeg har i meg, så stor forskjell kan det ikke være.

Da jeg var liten pleide mamma og spare på melk og diverse som hadde gått ut på dato, og rett før varene var så gamle at de nesten marsjerte ut av kjøleskapet av seg sjøl, lagde hun vafler av det. Hun sparer fortsatt på gamle matvarer, men jeg vet ikke hva hun bruker det til.

Med piller og juleøl har jeg det faktisk på helt motsatt måte. Bare å helle det i seg det. Juleøl fra 2005? God årgang! P-piller med mugg? Bare å skrape det av! Men helt ærlig! Styr unne p-piller som har gått ut på dato. De funker faktisk ikke.  

Happy Halloween

Jeg elsker Halloween. Det er den beste høytida etter påske. Usikker på om det er en høytid, men det er i alle fall en tid. Jeg har feira Halloween, vel og merke på min egen måte, og ofte alene, siden en gang på 90-tallet. Jeg elsker å kle meg ut, og benytter enhver anledning jeg kan få. Men mange misliker Halloween. Det vanligste argumentet er at det ikke er en norsk tradisjon. Det er alt for amerikansk. Vel, det er helt greit å mislike noe, men skulle vi begrense tradisjonene vi har til hva som er norske skikker, ville livet vårt sett ganske trist ut. Si hva du vil om Jesus, men det er ingen som påstår han var norsk. De fleste av helligdagene våre er kristne. Mange av dem har riktignok rot i gammel førkristen tradisjon, noen fra Norge, andre ikke, men mange tradisjoner har ingenting med landet vårt å gjøre i det hele tatt. Et sted må jo tradisjoner begynne også. Juletreskikken er for eksempel tysk. Jeg er kjempeglad for at flere og flere tar til seg Halloween, og kommer garantert til å videreføre denne unge tradisjonen til mine ufødte tantebarn. Så veldig ulikt julebukk er det heller ikke…

SO YOU FOUND THIS, NOW WHATS NEXT?

Jodaså, jeg satt på do i dag, minding my own business, som jeg ofte gjør, da jeg oppdaget en liten, hvit lapp på gulvet. Til tross for at den var liten, var den godt synlig og jeg kan banne på at den ikke lå der tidligere på dagen. Så jeg plukka den opp da, for å se hva det var, og der sto det:

SO YOU FOUND THIS, NOW WHATS NEXT?

For min del gjorde jeg meg ferdig med det jeg holdt på med og dro opp buksa, men jeg skulle gjerne likt og visst hvem som har lagt den der. Må ha vært en gang mellom 12 og 15 i dag. Vedder en planke på at det er han ”døve” guttungen som løper opp og ned i trappeoppgangen her og tigger penger. Han sprer jo også sånne lapper rundt seg.

Ta en titt til på det bildet og sjekk ut tommelen min. Lurer litt på om det er ei vorte som vokser der nede. Setter pris på vurderinger og kjerringråd. Har forresten begynt å høre på julesanger i dag.  

Tips til jobbsøking for OD-dagen

Operasjon Dagsverk er en fin ting, men jeg begynner å bli dritt lei frekke unger som labber inn i butikken og forlanger jobb. Her kommer et par ting dere kan tenke på når dere går ut for å søke jobb til OD.

Hvordan skaffe seg OD-jobb: 

NEI

• Ikke vass inn på arbeidsplassen som om du er det tøffeste trynet i Groruddalen. Mulig storebroren din er gjengleder i K-banden eller selger dop lang Akerselva. Du er 1.40 og knapt nok tørr bak øra. Du imponerer ingen med å late som du er kul.
• Ikke mumle/skrik ”OD” og forvent å få jobb. ”OD!” er ikke er spørsmål! Skal vi ta deg seriøst bør du i det minste ta deg tid til å si en hel setning.
• ”Sckaha OD-jobb!” er heller ikke et spørsmål. Svært få arbeidsgivere tar imot kommandoer fra 14-åringer.  
• Ikke kom inn med hele vennegjengen din. En venn/venninne er ok, men tør du ikke spørre om OD-jobb uten å ha med deg 14 kompiser spørs det om du kan gjøre en god jobb.
• Dere trenger ikke holde et fem-minutters foredrag om Operasjon Dagsverk. Alle vet hva OD er.
• Ikke oppfør deg arrogant.
• Spør du om OD-jobb dagen før OD i en butikk midt i Oslo sentrum, er du antageligvis ikke den første som har vært der.
• Ikke bli sur selv om du får avslag.
• Nei betyr nei. Det hjelper ikke å mase. 
• Å trampe ut av butikken mens du banner og river ned varer fordi du ikke fikk OD-jobb virker ikke særlig positivt for deg.
• Å kalle folk for hore fordi de ikke gav deg OD-jobb er vel ikke direkte pent?
• Ikke misbruk rasist-ordet. Det finnes arbeidsplasser som ikke tar inn elever til OD-dagen. Det har ingenting med hudfarge å gjøre. 
• Dådyrøyne og krokodilletårer virker kanskje på mamma og pappa. Vi er dessverre ikke mora di! 

 JA

• Vær litt ydmyk.
• Vær blid. Kroppsholdning har mye å si.  
• Snakk med vokaler.
• Gi en svært kort presentasjon av deg selv. Du trenger ikke legge ut om karakterene dine eller fortelle hva tanta til tremeninngen din spiste til frokost i går, det holder med: Hei! Jeg heter Omar og går i niende klasse på Tullebakken Ungdomsskole. Kan jeg få jobbe her på OD-dagen?
• Best av alt: spar lommepengene dine, betal OD-pengene selv og ta deg en fridag!  

17: Noen du beundrer og hvorfor - Phung Hang

Noen har kanskje sett Phung Hang som programleder på NRK, på Migrapolis eller på barnebrogrammet Så Gøy på NRK Super. Noen husker henne kanskje også som artist i gruppa Cape, eller som soloartisten Phung. Hun har vietnamesisk opprinnelse, men er født på Hedmarken og oppvokst på Brumunddal.

Mange unge fra Vest-Oppland og Hedmark legger fra seg dialekta si i ungdommen eller senere som følge av at man flytter ut av regionen. Det er ganske spesielt, og veldig trist, men mange føler nok at de blir stigmatisert, forhåndsdømt og sett ned på som følge av dialekta si. Vi har rett og slett ikke noe valg om vi skal få oss jobb, eller bli tatt seriøst i skolesammenheng. Nordlendinger, trøndere, sørlendinger og vestlendinger holder på språket sitt uansett. Skjønner du ikke hva de sier, gjentar de ordet, på samme måte, høyere og høyere, igjen og igjen til du enten forstår eller går blir lei og går unna. Eventuelt så går de sjøl. En fra Mjøsregionen vil automatisk oversette til bokmål.   

Phung er en av ytterst få jeg vet om som bruker Hedmark-dialekta si på TV, og hun klarer å gjøre det uten at det høres tilgjort eller ironisk ut. Jeg syns hun er et stort forbilde for unge (og eldre) i Mjøsregionen.

Jeg blir glad av å se Phung på TV. Som programleder kunne hun fått meg til å se hvilket som helst TV-program. Hadde Phung vært sportskommentator kunne hun til og med fått meg til å se på folk som kaster håndball eller går på ski. Denne dama kunne fått meg til å se på curlig, ja til og med værmeldinga!

Phung Hang, jeg syns rett og slett du er helt fantastisk og håper du holder på dialekta! Det skulle vært flere som deg! 

40 utfordringer

16: Ting jeg aldri kommer til å få gort/kommer til å gjøre/lære meg

Ta tatoveringen jeg har tenkt på i over ti år. 

Male ferdig bilde jeg begynte med i fjor sommer sommeren 2008

Bli ferdig med utdannelsen/mastergraden min

Begynne å trene og klare og fortsette med det

Vokse inn i bunaden min

Lære å telle på dansk

Lære å sjonglere

Få meg en god døgnrutine

Fullføre planene mine 

Bli komfortabel foran et filmkamera

Lese alle bøkene i bokhyllene mine

Slutte å drikke cola 

40 utfordringer 

15: Alle premiene du har vunnet

Nok et spennende innlegg her altså. Disse utfordringsinnleggene gikk ikke i nærheten av så bra som jeg håpet på. Etter å ha sett Åndenes makt i kveld er jeg overbevist om at jeg er besatt av et spøkelse som tapper meg for krefter. Det er den eneste logiske forklaringen jeg kommer fram til. Skal diskutere det med psykologen min til uka. Men premiene mine, da. Jeg har faktisk et premieskap! Eller ei hylle i et skap da. Dette er ikke engang alle premiene mine. Om noen av dere skulle oppdage at det står Klubbmesterskap 86 på en av pokalene der, så er ikke det den eldste premien min heller. Jeg har nemmelig en vase fra 84 eller noe, og et par lysestaker, men de har mamma beslaglagt. Joda, jeg var en ræcer på ski som toåring og en gørande god rifleskytter som 10-åring.

Denne sukkerskjea har jeg vunnet! Har 10-12 stk ca, og det var nok å delta, trengte ikke å oppnå noe. 

At man fikk premie for i det hele tatt å møte opp den gang er mindre viktig syns nå jeg. Jeg har kanskje ikke vunnet noe (virkelig vunnet) i hele mitt liv, bortsett fra kanskje den glorete skyttersaken, som jeg ikke husker hva var for (hva faen skjer med autokorrekt på blogger egentlig?), men jeg HAR premier! Og et premieskap for å vise at jeg ved en anledning, for ca 20 år siden var fysisk aktiv. Om ikke for annet, så for å ta et ladegrep. Skulle ønske man fikk premie for å møte opp på treningsstudioet.

40 utfordringer

14: Dine favoritt sko, kjoler og jakker

Dette har jeg gruet meg til. Det her er faktisk virkelig en utfordring for meg. La oss begynne med kjolene. Jeg har mange kjoler jeg er glad i, men som jeg ikke nødvendigvis bruker så ofte. Som denne her fra typ 40-tallet en gang, kanskje? Tror den er lagd i fallskjermsilke.

 Jeg elsker slike sko. Dette er vel oldemors sko fra rundt 1900 (bildet under. Meg, ikke oldemor). 

Dagens snøresko kan jo ikke snøres inn! Hva er vitsen med snøring da? Latterlig! Ellers har jeg et par skatesko jeg går i til vanlig. De er stygge som juling, men de er gode å gå i og jeg får ikke vondt i ryggen av dem. Det må vel kalles en favoritt.

Det blir litt verre når det kommer til jakker. Jeg har prøvd å kjøpe ny jakke i flere år nå. Tror jeg kårer labfrakken min til favorittjakke jeg.

Dette er labpartneren min, ikke meg. Iført min labfrakk. Føler meg utrolig kul i den her. Et annet antrekk jeg føler meg kul i er Thermodressen min. Har en svart en, men dessverre ingen bilder. Siden jeg holdt på med pendling til kaldere trakter i vinter, fant jeg ut at det var en god idé å reise i kjeledressen. Det vil si at jeg måtte oppholde meg på Oslo S ved 6-tida hver morgen. Jeg så jo ikke kul ut i thermodress. Jeg så ut som ei barnehagetante på heroin. Noe vekterne på Oslo S virkelig bekreftet da de begynte å fotfølge meg… Så thermodress på Oslo S… ingen god idé! 

40 utfordringer

13: 5 kunstnere du liker

Polly Morgan

Jeg husker ikke lenger hvordan jeg kom over hennes arbeider, men jeg forelsket meg straks. Bildene/installasjonene er vakre, skjøre. De har elementer av død, uten forråtnelse, en slags stillestående tid eller et evig øyeblikk.  

Olafur Eliasson

Var en del av pensum den gang jeg gikk på kunstskole. Han har blant annet farget ei elv i Moss grønn. Han hadde en stor installasjon i turbinhallen på Tate Modern for noen år siden. Dette var en stor lysskulptur/installasjon lagd som en sol på endeveggen. Kvelden før jeg dro dit drømte jeg om utstillingen, og det var helt fantastisk! Å komme inn i turbinhallen dagen etter var en av de mektigste kunstopplevelsene jeg har hatt. Ikke minst fordi det var helt likt som drømmen min, bare ennå bedre. Fullstendig hakeslepp-opplevelse som ikke kan forklares med ord.

Nathalia Edenmont

Oppdaget jeg i et kunst/motemagasin. Første tanke var: Oi! Så kult. Så ekte de ser ut! Andre tanke var: Shit! Det ER ekte! Det er noe med det groteske og vakre smeltet sammen jeg liker så godt. Memento Mori, døden og stillheten.

Cai Guo-Qiang

En kinesisk kunstner jeg oppdaget på Guggenheim i New York. Må innrømme at jeg aldri husker navnet hans og heller ikke vet så mye om han. Han lager bl.a. bilder med krutt, og har ofte elementer av fyrverkeri i verkene sine (foruten å lage verk av fyrverkeri, som i Beijing OL).  

Marilyn Minter

Oppdaget henne først på et bokomslag i New York. Noen husker kanskje reklamekampanjen hun lagde for MAC høsten 2009 også? Jeg gikk forbi MAC butikken på Glasmagasinet, bråstoppet, gikk baklengs tilbake, ble stående og måpe i ti sekunder før jeg begynte og hoppe opp og ned og klappe i hendene som om jeg skulle hatt Down syndrom og ventet på 17. mai-toget. Jeg synes bildene hennes er utrolig inspirerende og vakre. Både vakre og groteske på en og samme tid.

Cindy Sherman

På grunn av Marilyn Minters arbeid med MAC tar jeg med MACs nye samarbeidspartner, Cindy Sherman. Sherman er nok ikke en av mine favorittkunstnere, men det er så flott at en kunstner av hennes kaliber faktisk deltar på en slik kampanje. 

Jeg har sett flere klage på disse reklamebildene, jeg skjønner at de kan være vanskelig å forstå hvis man aldri har hørt om Cindy Sherman (alle har vel hørt om Cindy Sherman?), men dette er jo så mye mer enn reklame. Dette er kunst. Det er mer enn kunst, det er historie. Cindy Sherman og Marilyn Minter får i alle fall meg til å ville kjøpe make up.

40 utfordringer